Hagemennesket

Av og til må en redningsaksjon til, det er mangefrosker her, og jeg må passe på at de har det bra. Noen ganger har frosten kommet og tatt livet av rumpetrolla, og da legger froskene nye egg.

Vi sitter på plattingen ved et hus på Eide. Rundt huset er det hage. Noe er klipt plen, endel av tomta er bergknauser, noen bærbusker og mange planter med blomster vokser her. Vi er i gang med en liten hageprat. Samtalepartner heter altså Evelyn. I tillegg til å være et «hagemenneske» lager hun også bilder i ulike teknikker. Dette visste jeg om henne. I samtalen kommer det etter hvert fram at denne dama har mange andre interesser og aktiviteter. Vi kommer kanskje til å sveipe innom en bitteliten del av dette.

– Det er frosk i hagen min, sier Evelyn plutselig.

– Er det et stort problem?

– Nei, sier Evelyn, og det er kanskje eneste gangen dette ordet blir brukt i samtalen. Vi går bort til dammen.

DAMMEN

‍– Ja, her er froskedammen. Jeg har tenkt å gjøre den større. Da må den tørke ut, og hvert år blir jeg for sen. Av og til må en redningsaksjon til, det er mange frosker her, og jeg må passe på at de har det bra. Noen ganger har frosten kommet og tatt livet av rumpetrolla, og da legger froskene nye egg. Både froskene og jeg gjør vårt beste. Jeg må passe på, og kan nesten ikke reise bort fra plante- og dyrelivet i hagen.

– En del av hagen har jeg ikke lov å gjøre noe med.

– Hvem har bestemt det?

– Jeg har bestemt det – eller rettere sagt er det hensynet til naturen som bestemmer. Der borte vokser blåbær, tyttebær og andre ville vekster. Det er ikke store biten, men jeg tror det er viktig at insekta, fuglene og alle andre får gode vilkår. Dette er forresten noe vi vet. Nå må vi innrette oss mere på naturens premisser. En hage skal være mangt og mye både for planter, dyr og folk...

Les hele artikkelen i Hustadvika Magasinet 01 2024

‍ØYSTEIN EIK [TEKST OG FOTO]