Magasin for handel, næring og fritid i Hustadvika Kommune
"Vi føler oss rike, men rikdommen kan ikke måles i penger."
De ser lyst på livet og satser stort i ei lita bygd. Olai Krekvik var aldri i tvil om at han ville overta og drive Marka Gård, som ligger nesten så langt øst som du kan komme i Hustadvika kommune. Kristina Eide var sikker på at valget var rett da hun flytta til Krekvika og satsa på livet som heltids gardbruker. Etter bryllupet i sommer heter hun Kristina Krekvik.
– Her er vi sammen om alt, og vi arbeider godt i lag. Ja, jeg vil si at det fungerer best når vi er sammen om arbeidsoppgavene. Kristina forteller at hun var innstilt på delta fullt ut
i arbeidet på Marka Gård da hun flytta hit i 2017. – Det første jeg måtte lære meg var å rygge inn på løa med silolass. Jeg fikk beskjed om å gjøre det. Det gikk bra, og jeg liker å ta utfordringer på strak arm.Kristina vokste opp på Farstad Nyjord – eller Farstadnyjorda i dagligtale, og visste hva hun gikk til sammen med Olai.
Han tok over garden i 2015, og svarer uten å blunke at det var akkurat det han alltid har hatt lyst til å gjøre. – Far sa at jeg måtte ha et fagbrev før jeg tok over. Jeg gikk på skole og i lære. Til jul i2014 hadde jeg fagbrev som tømrer. 1. januar 2015 tok jeg over garden.
I løpet av seks år har det skjedd mye på garden. – Jeg vokste opp i det hvite huset, som ble bygd på 1990-tallet. Da Kristin flytta hit for fire år siden, var jeg var langt på veg med å sette i stand det gamle «kårhuset». Etter at det var fullført, gikk vi i gang med gamleløa. Den er fullstendig renovert utvendig, og mye er gjort innvendig. Båsene skal ut, og det blir lagt spalte-golv. Snart skal rundt 60 okser gå der. I den nye fjøsen som snart står ferdig, blir det plass til 47 kyr og 50 ungdyr.
Prislappen på den nye driftsbygningen er ikke tema i samtalen så langt. Ikke kostnadene med renovering og oppgradering av andre bygninger heller. Spørsmål om dette er det sikkert lett å få svar på, men deter unødvendig for å forstå at Marka Gård i Krekvika ikke produserer nok fôr til å forsvare investeringa i det nye fjøset sammen med alt det andre som må til.
– Vi eier 25 dekar dyrka mark. Det rekker naturligvis ikke langt, og vi må basere oss på leiejord, konstaterer Olai. – Nå driver vi jorda på 12 garder som ligger langs ei strekning på 13 kilometer mellom Eide og Storlandet i Gjemnes. Totalt driver vi 380 dekar. I tillegg kjøper vi grovfôr fra flere som vil stå for høsting på sine eiendommer.
– Hva er det «verste» ved å drive gard – om det finnes noe slikt?
– Kristina og Olai ser på hverandre og svarer sammen: – Vi blir kalt klima-verstinger og får mye pes. Bønder og kyr får skylda for «alt som er galt».
I det hele tatt blir det mye negativ medieomtale. Det er tungt å holde på med så mye dugnad – eller kall det ubetalt arbeid – for å holde oppe jord-bruket og bosettinga i bygdene.
– Hva er det beste med yrket som gardbruker?
– Det beste er å være sin egen sjef – eller vår egen sjef, som vi sier. Her får vi med alle godværsdager. Vi har ikke mye fritid, men arbeidet er variert og gir oss mye glede, sier Kristina, og legger til:
– Vi føler oss rike, men rikdommen kan ikke måles i penger.
De to gardbrukerne konstaterer at tallet på de som driver aktivt jordbruk går ned også i Hustadvika, den største jordbrukskommunen i Møre og Roms-dal. Likevel ser de lyst på framtida også når det gjelder fellesskap og kontakt med kolleger.
– Bondelaga i kommunen, Felles-kjøpet, Tine og andre institusjoner og organisasjoner gjør mye positivt. Sammenslåing av Eide og Fræna til Hustadvika kommune har ført til at vi nå møter mange flere aktive drivere til utveksling av erfaring og kunnskap
– og ikke minst til sosialt samvær. Vi trenger ikke å sitte her og føle oss ensomme. Det sier Olai, og konkluderer slik: – Også på dette området blir livet mest hva en sjøl gjør det til.
Som intervjuer har jeg lært meg å brenne inne med enkelte typer spørsmål. Akkurat her og nå virker det trygt å spørre om deter lenge til ...
– Terminen er tidlig i desember, svarer Kristina før spørsmålet er stilt.
– Det blir odelstaus, sier Olai.
– Hun skal få en fin oppvekst her, sier Kristina...
Les hele artikkelen i Hustadvika Magasinet 04 2022
ØYSTEIN EIK [TEKST OG FOTO]